Uavgjort - uflaks

Liverpool - Aston Villa 2-2

Dette var den fjerde uavgjort-kampen på rad, og det viser seg på tabellen. 15 poeng til topps, og storlag som Everton foran på tabellen. Utilfredsstillende.
Rafa sa i et intervju at nå i etterkant, etter å ha sett kampen på ny og analysert den var han enda mer misfornøyd med uavgjort. Villa hadde to freak-goals, og utenom det ett rykk framover mot Reinas mål.

På en måte tror jeg ikke helt på flaks og uflaks i fotball. Scorer man nok mål vinner man, simple as that. De gode lagene har alltid "flaks", og det er fryktelig plagsomt å se Rooney og Ronaldo bli matchvinnere fra 80 minutt og utover. Men det er ikke flaks, det er det jeg vil si. Liverpool mangler i øyeblikket evnen til å sette kampene, score to mål, og fjerne all tvil.

Sagt på en annen måte, flaks og uflaks bør være normalfordelt.
Nå har vi sett Titus Bramble utligne for Wigan, helt ut av det blå. Mannen er best kjent for sine selvmål, og sine pasninger til motstanderes spisser. Vi har sett en annen goal-getter, Olof Mellberg, slå et innlegg som går via hånda til Fabio Aurelio og i mål. Chelsea ble forært en straffe på Anfield hvor dommeren ble satt i karantene etterpå på grunn av slett håndarbeid.
Sånne ting peker mot uflaks, men som jeg sier, disse tingene tror jeg jevner seg ut. Kaster man en mynt ti tusen ganger ender man opp med en fordeling på 50/50. Freak-goals er det vanskelig å forsvare seg mot, men nå har vi tatt vår del, nå kommer det snart noen vår vei. Uriktig idømte straffer tok vi i fjor høst.
Nå kan laget trene på avslutninger. Sett noen flere mål gutter, så ordner dette seg. Ta kontroll over usikkerhetsmomentene selv, og la uflaksen forbli en uviktig faktor, siden kampen allerede er avgjort.