Manchester United - Liverpool 3-0
Det er surt og det er ydmykende, i løpet av fire år har ingen Liverpool-spiller scoret mot Man Utd. Det verste med denne kampen var likevel at vi var sjanseløse og langt under par.
Midtforsvaret og Reina var ikke til å kjenne igjen. Reina sørget riktignok for at det ikke ble fem null med minst to klasse-redninger, men han var en bunt med nerver hele kampen. Hans normalt trygge framtoning som sweeper var borte, alle spark på ballen etter tilbakespill endte på tredje benkerad, og han bommet grovt i feltet på første og andre scoring. Målet til Nani er det bare å akseptere som fint.
Også var det Steve Bennett og Javier Mascherano.
Den lille sjefen har fått mye skryt i jobben han gjør som defensivt midtbaneanker, og hans kompromissløse spillestil. I kampen mot United ble det for mye for ham, han var rett og slett overtent. Han kjeftet på Bennett for absolutt alle avgjørelser, og vi kunne alle se at dette var nødt til å gå galt. Det er en grense for hva dommere kan finne seg i. Det som likevel plager alle, ikke bare med hjerte i Liverpool, men også med aversjon mot United, er at avgjørelsene hans favoriserte United. Han pratet til dem og viftet med fingeren der han delte ut gule kort til Liverpool-spillere. Er det noe som drar ned rullegardin for sunn fornuft for fotballspillere er det den type forskjellsbehandling. Forspillet til utvisningen av Mascherano er jo ganske sært: Torres blir sparket på leggen av fire United-spillere og får til slutt frispark. Torres klager til dommer over behandlingen han får. Bang, gult kort! Slikt vil ikke Herr Bennett finne seg i. Dette får den lille Argentineren til å bikke over, han løper tjue meter og spør Bennett, visstnok høflig, "Hva skjer?" Bennett har fått nok og viser ham ut. At Mascherano må dras av banen til slutt av sjefen selv, Benitez, var et sørgelig syn.
David Maddock i The Daily Mirror har en fin kommentar om saken. Han omtaler blant annet Bennett som den eneste dommeren i Premier League det ikke går an å prate med. Stakkars, ynkelige Bennett velger å skjerpe inn reglene etter at Ashley Cole tidligere i uka har vist en total mangel for respekt for dommere. Dette får altså Mascherano (og Torres) svi for.
fredag 28. mars 2008
mandag 17. mars 2008
Momentum
Liverpool - Newcastle 3-0
Inter Milan - Liverpool 0-1
Liverpool - Reading 2-1
I engelsk sportspresse skrives det om "momentum", det er noe Liverpool har om dagen. Sig, flyt eller medgang er oversettelser som dekker omtrent betydningen. Newcastle hadde aldri noen sjans, og det var en kamp som minnet litt om West Ham-oppgjøret, der det aldri var riktig spennende. Den store testen denne perioden var definitivt oppgjøret på San Siro mot Inter. Et godt utgangspunkt med to mål hjemmfra, ble godt tatt vare på. Inter var farlige ved et par anledninger; hadde Cruz løpt rundt i Torres sine sko, og hadde ikke Zlatan vært et sutrehue kunne fort Inter utlignet ved pause. Men Reina og den stort sett trygge bakre firer holdt stand. Tålmodige og med blikk for kontringer kom til slutt avgjørelsen. Aurelio fant Torres på sekstenmeteren, hvor Torres vender på en femøring og skyter i samme bevegelse. Done!
Honnør til Inters supportere for humor og god folkeskikk. Før kampen holdt de opp et banner hvor det sto: Whatever happens, Thank you for Istanbul 2005. Da kampen var i ferd med å dø ut, og alle hadde insett at Inter aldri kom til å score fire mål applauderte hjemmepublikummet bortelaget og de tilreisende supporterne.
Satt og så en interessant diskusjon på LFC TV. Fire lokale sportsjournalister satt og diskuterte dekningen av Liverpool i mediene. Utgangspunktet var behandlingen Benitez fikk på pressekonferansen etter Inter-kampen. Der lød første spørsmål noe sånt som: Hvorfor har du ikke brukt Torres mer i serien, og hvor høyt oppe kunne dere vært hvis han hadde spilt hver kamp? Her har mannen utmanøvrert Inter 3-0 over to kamper, og blir mått med kritiske spørsmål. For ordens skyld, det er snakk om to kamper i årets sesong hvor Torres ikke har startet når han har vært klar. Siden i fjor høst har han vært bankers i enhver startoppstilling i serien. Liverpool-journalistene var opprørt over "The national press", og sa blant annet at problemet er at Rafa er en dannet mann, han svarer høflig på spørsmålene. Prøv å gjør noe sånt med Ferguson, og han grynter og snur seg og går.
Reading kampen var også bra. Viktig å kunne vinne slike kamper som kommer etter store opppgjør i Europa. Mascherano scoret sitt første mål for Liverpool, og i følge Benitez kommer det flere. De har nemlig drevet med skuddtrening - bra gutter!
Nå står tre tette og avgjørende uker foran oss.
Inter Milan - Liverpool 0-1
Liverpool - Reading 2-1
I engelsk sportspresse skrives det om "momentum", det er noe Liverpool har om dagen. Sig, flyt eller medgang er oversettelser som dekker omtrent betydningen. Newcastle hadde aldri noen sjans, og det var en kamp som minnet litt om West Ham-oppgjøret, der det aldri var riktig spennende. Den store testen denne perioden var definitivt oppgjøret på San Siro mot Inter. Et godt utgangspunkt med to mål hjemmfra, ble godt tatt vare på. Inter var farlige ved et par anledninger; hadde Cruz løpt rundt i Torres sine sko, og hadde ikke Zlatan vært et sutrehue kunne fort Inter utlignet ved pause. Men Reina og den stort sett trygge bakre firer holdt stand. Tålmodige og med blikk for kontringer kom til slutt avgjørelsen. Aurelio fant Torres på sekstenmeteren, hvor Torres vender på en femøring og skyter i samme bevegelse. Done!
Honnør til Inters supportere for humor og god folkeskikk. Før kampen holdt de opp et banner hvor det sto: Whatever happens, Thank you for Istanbul 2005. Da kampen var i ferd med å dø ut, og alle hadde insett at Inter aldri kom til å score fire mål applauderte hjemmepublikummet bortelaget og de tilreisende supporterne.
Satt og så en interessant diskusjon på LFC TV. Fire lokale sportsjournalister satt og diskuterte dekningen av Liverpool i mediene. Utgangspunktet var behandlingen Benitez fikk på pressekonferansen etter Inter-kampen. Der lød første spørsmål noe sånt som: Hvorfor har du ikke brukt Torres mer i serien, og hvor høyt oppe kunne dere vært hvis han hadde spilt hver kamp? Her har mannen utmanøvrert Inter 3-0 over to kamper, og blir mått med kritiske spørsmål. For ordens skyld, det er snakk om to kamper i årets sesong hvor Torres ikke har startet når han har vært klar. Siden i fjor høst har han vært bankers i enhver startoppstilling i serien. Liverpool-journalistene var opprørt over "The national press", og sa blant annet at problemet er at Rafa er en dannet mann, han svarer høflig på spørsmålene. Prøv å gjør noe sånt med Ferguson, og han grynter og snur seg og går.
Reading kampen var også bra. Viktig å kunne vinne slike kamper som kommer etter store opppgjør i Europa. Mascherano scoret sitt første mål for Liverpool, og i følge Benitez kommer det flere. De har nemlig drevet med skuddtrening - bra gutter!
Nå står tre tette og avgjørende uker foran oss.
fredag 7. mars 2008
3x Torres #2
Bolton - Liverpool 1-3
Liverpool - West Ham 4-0
Bolton-kampen forløp helt uten min innflytelse. Det var veldig utilfredstillende. Men en bra seier var det, kampen vil kanskje huskes best for Jeskelainenes selvmål som kommer til å bli en klassiker på høyde med Bjarte Flem.
West Ham-kampen så jeg på en trivelig plass i Trondheim kalt Three Lions. Der var det høy rød-trøye faktor og god stemning. Vi hoppet og jublet over gullgutten vår, Torres, som igjen presterte å score hat-trick. For en mann!
Det er ikke så mye å si om kampen, det tok vel ca sju minutt før det første målet kom. West Ham var farlig framme en eller to ganger etter det, men resten av kampen var aldri direkte spennende. Det kan vi leve godt med.
Steven Gerrard ville også være med, og satte punktum med en fantastisk scoring på tampen. Målet minnet litt om Owen vs Argentina i VM 98 (søk det opp på Youtube), han kommer i stor fart og skrår ut til høyre foran forsvarerne og klinker ballen i krysset. (Owen scoret nok i motsatt kryss når jeg tenker meg om.)
Liverpool - West Ham 4-0
Bolton-kampen forløp helt uten min innflytelse. Det var veldig utilfredstillende. Men en bra seier var det, kampen vil kanskje huskes best for Jeskelainenes selvmål som kommer til å bli en klassiker på høyde med Bjarte Flem.
West Ham-kampen så jeg på en trivelig plass i Trondheim kalt Three Lions. Der var det høy rød-trøye faktor og god stemning. Vi hoppet og jublet over gullgutten vår, Torres, som igjen presterte å score hat-trick. For en mann!
Det er ikke så mye å si om kampen, det tok vel ca sju minutt før det første målet kom. West Ham var farlig framme en eller to ganger etter det, men resten av kampen var aldri direkte spennende. Det kan vi leve godt med.
Steven Gerrard ville også være med, og satte punktum med en fantastisk scoring på tampen. Målet minnet litt om Owen vs Argentina i VM 98 (søk det opp på Youtube), han kommer i stor fart og skrår ut til høyre foran forsvarerne og klinker ballen i krysset. (Owen scoret nok i motsatt kryss når jeg tenker meg om.)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
