Bye bye Arsenal

Liverpool - Arsenal 4-2

Nå er det over en uke siden denne kampen. Jeg blir fremdeles litt yr av å se på resultatet, 4-2.
Det var helt sprøtt. Intense opp og nedturer. Det ble som jeg sa, dette laget nekter å tape i Champions League.

Arsenal tar ledelsen fortjent. Bang, de er videre.
Hypiia utligner - uavgjort.
Torres scorer - Bang! Vi er videre.
Walcott løper over hele banen og setter opp Adebayor - Bang! De er videre.
Babel løper direkte opp etter avspark, og blir dradd og dyttet ned og får straffe. Bang! Gerrard setter straffen. Vi er videre.
Babel løper fra forsvaret igjen og setter ballen forbi Almunia. Bang! Vi er definitivt videre!

Fantastisk, helt fantastisk.
Vi har Milan, Juventus, Barcelona og Olympiakos, denne seieren over Arsenal blir satt inn på samme hylle som disse klassiske seirene i nyere tid.

Og nå, Chelsea for tredje gang i en semifinale.

To tette

og en badehette

Arsenal - Liverpool 1-1
Arsenal - Liverpool 1-1

I morgen kveld må denne sagaen av uavgjorte oppgjør avsluttes. Ingen vei utenom. De første to kampene i denne trilogien i løpet av en uke var veldig forskjellige. CL-kampen var intens, og Arsenal kjørte til tider litt fort i svingene for oss. Men Gerrard og Kuyt utlignet bare tre minutter etter at Adebayor headet inn ledelsen. Det er frustrerende at målet kommer på dødball der Adebayor får svinge seg ensom i lufta. Det samme skjedde i liga-kampen på lørdag, denne gang var det Bendtner som fikk fritt spillerom. Dette bør Benitez ha terpet på til i morgen. Arsenal er livsfarlige i lufta, og leggene kommer presist fra blant annet Fabregas.

CL-kampen ble forøvrig krydret med en omdiskutert situasjon. Kuyt gjør noe veldig straffe-lignende mot Hleb som er på vei gjennom forsvaret. Dommer Vink la seg på en veldig engelsk linje gjennom hele kampen, han tillot ting som vanligvis ikke passerer i Europa. I nevnte situasjon hadde ingen kunne klage på om det hadde blitt straffe, men Herr Vink står fem meter fra situasjonen og ser alt som skjer. Kuyt viser seg som en mann for de store anledninger. Jeg har vært blant de mange som har vært frustrert over hans prestasjoner i år. Arbeidsmoral er vel og bra, men det har manglet håndfaste resultater fra hans involveringer. Nå er det sånn at han har fått stor tillit av Benitez, og det lønner seg, ser det ut til.

To ting å ta med seg fra lørdagens liga-oppgjør er Crouch sitt flotte mål. Han fortjener mer spilletid. Nummer to er debuten til Damien Plessis. Jeg tenkte da jeg så lagoppstillingen på lørdag, at her gir Benitez Arsenal en god mulighet til å holde drømmen om ligagull varm. Åtte nye spillere, og en debutant som sentralt midtbaneanker. Plessis klarte seg suverent godt. Han hadde roen og overblikket. Av framtoning minnet han om Vieira og Sissoko. Han kan bli en verdifull spiller til neste sesong.

Nå nærmer oppgjøret på Anfield seg. Det kommer til å scores mål, opptil flere har jeg en følelse av. Utgangspunktet med en avgjørende kveld på Anfield er godt. Dette laget lar seg ikke slå på denne tiden av året, når kampen har forstavelsen Champions League.

Jeg gleder meg som en unge.

Lokale mestre

Liverpool - Everton 1-0

To seiere mot Everton i årets sesong. Om ikke annet, så gir det en god følelse i i byen blant de røde selv om årets sesong er noe skuffende.

Kampen var aldri skikkelig spennende, Everton virket svake og manglet den intensiteten disse derbyene vanligvis har. De var preget av skader og begynner å merke slitasjen av en lang sesong.

Torres scoret kampens eneste mål etter sju minutt. Han er dermed et steg nærmere en statue ved siden av Bill Shankly utenfor Anfield.