Chelsea - Liverpool 3-2 (4-3)
Der var sesongen over.
Selv om det nesten ikke er lov å si det høyt, så ryker vi ut på grunn av Jon Arne Riise. Det er mange faktorer som spiller inn når det er et tellende resultat over to kamper som gjelder, så det er urettferdig å peke på Riise og si - Det er din feil. Samtidig er det enkel matematikk. Trekk fra ett mål i Chelseas regnskap, hvem har flest bortemål?
Videre kan vi peke på dommeren. Det er alltid greit, dommerene er som regel elendige. I alle fall når vi taper, da kan man for sikkerhets skyld spikre dommeren på veggen. For meg er det et mysterium at ikke Hyypia får straffe i kveld. Det er minst to forseelser som begge fortjener straffe der. Dommeren står godt plassert og vinker spillet videre. Chelseas straffe kan vi ikke klage på. I så fall er det Hyypia som må ta det på sin kappe for å takle Ballack på vei ut av feltet.
Gracious in defeat:
Lykke til Chelsea, håper dere tar the Double i år.
Det er en sånn stor tomhet. Det ble så stille.
Med dette er det ingen kamper av videre interesse før i midten av august.
Nå håper jeg bare at eierskapet forsvinner, Dubai tar over og gir Benitez frihet på overgangsmarkedet før neste sesong.
Nå må jeg sove, klokken er mye, men det er Grandiosa igjen.
torsdag 1. mai 2008
onsdag 16. april 2008
Bye bye Arsenal
Liverpool - Arsenal 4-2
Nå er det over en uke siden denne kampen. Jeg blir fremdeles litt yr av å se på resultatet, 4-2.
Det var helt sprøtt. Intense opp og nedturer. Det ble som jeg sa, dette laget nekter å tape i Champions League.
Arsenal tar ledelsen fortjent. Bang, de er videre.
Hypiia utligner - uavgjort.
Torres scorer - Bang! Vi er videre.
Walcott løper over hele banen og setter opp Adebayor - Bang! De er videre.
Babel løper direkte opp etter avspark, og blir dradd og dyttet ned og får straffe. Bang! Gerrard setter straffen. Vi er videre.
Babel løper fra forsvaret igjen og setter ballen forbi Almunia. Bang! Vi er definitivt videre!
Fantastisk, helt fantastisk.
Vi har Milan, Juventus, Barcelona og Olympiakos, denne seieren over Arsenal blir satt inn på samme hylle som disse klassiske seirene i nyere tid.
Og nå, Chelsea for tredje gang i en semifinale.
Nå er det over en uke siden denne kampen. Jeg blir fremdeles litt yr av å se på resultatet, 4-2.
Det var helt sprøtt. Intense opp og nedturer. Det ble som jeg sa, dette laget nekter å tape i Champions League.
Arsenal tar ledelsen fortjent. Bang, de er videre.
Hypiia utligner - uavgjort.
Torres scorer - Bang! Vi er videre.
Walcott løper over hele banen og setter opp Adebayor - Bang! De er videre.
Babel løper direkte opp etter avspark, og blir dradd og dyttet ned og får straffe. Bang! Gerrard setter straffen. Vi er videre.
Babel løper fra forsvaret igjen og setter ballen forbi Almunia. Bang! Vi er definitivt videre!
Fantastisk, helt fantastisk.
Vi har Milan, Juventus, Barcelona og Olympiakos, denne seieren over Arsenal blir satt inn på samme hylle som disse klassiske seirene i nyere tid.
Og nå, Chelsea for tredje gang i en semifinale.
mandag 7. april 2008
To tette
og en badehette
Arsenal - Liverpool 1-1
Arsenal - Liverpool 1-1
I morgen kveld må denne sagaen av uavgjorte oppgjør avsluttes. Ingen vei utenom. De første to kampene i denne trilogien i løpet av en uke var veldig forskjellige. CL-kampen var intens, og Arsenal kjørte til tider litt fort i svingene for oss. Men Gerrard og Kuyt utlignet bare tre minutter etter at Adebayor headet inn ledelsen. Det er frustrerende at målet kommer på dødball der Adebayor får svinge seg ensom i lufta. Det samme skjedde i liga-kampen på lørdag, denne gang var det Bendtner som fikk fritt spillerom. Dette bør Benitez ha terpet på til i morgen. Arsenal er livsfarlige i lufta, og leggene kommer presist fra blant annet Fabregas.
CL-kampen ble forøvrig krydret med en omdiskutert situasjon. Kuyt gjør noe veldig straffe-lignende mot Hleb som er på vei gjennom forsvaret. Dommer Vink la seg på en veldig engelsk linje gjennom hele kampen, han tillot ting som vanligvis ikke passerer i Europa. I nevnte situasjon hadde ingen kunne klage på om det hadde blitt straffe, men Herr Vink står fem meter fra situasjonen og ser alt som skjer. Kuyt viser seg som en mann for de store anledninger. Jeg har vært blant de mange som har vært frustrert over hans prestasjoner i år. Arbeidsmoral er vel og bra, men det har manglet håndfaste resultater fra hans involveringer. Nå er det sånn at han har fått stor tillit av Benitez, og det lønner seg, ser det ut til.
To ting å ta med seg fra lørdagens liga-oppgjør er Crouch sitt flotte mål. Han fortjener mer spilletid. Nummer to er debuten til Damien Plessis. Jeg tenkte da jeg så lagoppstillingen på lørdag, at her gir Benitez Arsenal en god mulighet til å holde drømmen om ligagull varm. Åtte nye spillere, og en debutant som sentralt midtbaneanker. Plessis klarte seg suverent godt. Han hadde roen og overblikket. Av framtoning minnet han om Vieira og Sissoko. Han kan bli en verdifull spiller til neste sesong.
Nå nærmer oppgjøret på Anfield seg. Det kommer til å scores mål, opptil flere har jeg en følelse av. Utgangspunktet med en avgjørende kveld på Anfield er godt. Dette laget lar seg ikke slå på denne tiden av året, når kampen har forstavelsen Champions League.
Jeg gleder meg som en unge.
Arsenal - Liverpool 1-1
Arsenal - Liverpool 1-1
I morgen kveld må denne sagaen av uavgjorte oppgjør avsluttes. Ingen vei utenom. De første to kampene i denne trilogien i løpet av en uke var veldig forskjellige. CL-kampen var intens, og Arsenal kjørte til tider litt fort i svingene for oss. Men Gerrard og Kuyt utlignet bare tre minutter etter at Adebayor headet inn ledelsen. Det er frustrerende at målet kommer på dødball der Adebayor får svinge seg ensom i lufta. Det samme skjedde i liga-kampen på lørdag, denne gang var det Bendtner som fikk fritt spillerom. Dette bør Benitez ha terpet på til i morgen. Arsenal er livsfarlige i lufta, og leggene kommer presist fra blant annet Fabregas.
CL-kampen ble forøvrig krydret med en omdiskutert situasjon. Kuyt gjør noe veldig straffe-lignende mot Hleb som er på vei gjennom forsvaret. Dommer Vink la seg på en veldig engelsk linje gjennom hele kampen, han tillot ting som vanligvis ikke passerer i Europa. I nevnte situasjon hadde ingen kunne klage på om det hadde blitt straffe, men Herr Vink står fem meter fra situasjonen og ser alt som skjer. Kuyt viser seg som en mann for de store anledninger. Jeg har vært blant de mange som har vært frustrert over hans prestasjoner i år. Arbeidsmoral er vel og bra, men det har manglet håndfaste resultater fra hans involveringer. Nå er det sånn at han har fått stor tillit av Benitez, og det lønner seg, ser det ut til.
To ting å ta med seg fra lørdagens liga-oppgjør er Crouch sitt flotte mål. Han fortjener mer spilletid. Nummer to er debuten til Damien Plessis. Jeg tenkte da jeg så lagoppstillingen på lørdag, at her gir Benitez Arsenal en god mulighet til å holde drømmen om ligagull varm. Åtte nye spillere, og en debutant som sentralt midtbaneanker. Plessis klarte seg suverent godt. Han hadde roen og overblikket. Av framtoning minnet han om Vieira og Sissoko. Han kan bli en verdifull spiller til neste sesong.
Nå nærmer oppgjøret på Anfield seg. Det kommer til å scores mål, opptil flere har jeg en følelse av. Utgangspunktet med en avgjørende kveld på Anfield er godt. Dette laget lar seg ikke slå på denne tiden av året, når kampen har forstavelsen Champions League.
Jeg gleder meg som en unge.
Lokale mestre
Liverpool - Everton 1-0
To seiere mot Everton i årets sesong. Om ikke annet, så gir det en god følelse i i byen blant de røde selv om årets sesong er noe skuffende.
Kampen var aldri skikkelig spennende, Everton virket svake og manglet den intensiteten disse derbyene vanligvis har. De var preget av skader og begynner å merke slitasjen av en lang sesong.
Torres scoret kampens eneste mål etter sju minutt. Han er dermed et steg nærmere en statue ved siden av Bill Shankly utenfor Anfield.
To seiere mot Everton i årets sesong. Om ikke annet, så gir det en god følelse i i byen blant de røde selv om årets sesong er noe skuffende.
Kampen var aldri skikkelig spennende, Everton virket svake og manglet den intensiteten disse derbyene vanligvis har. De var preget av skader og begynner å merke slitasjen av en lang sesong.
Torres scoret kampens eneste mål etter sju minutt. Han er dermed et steg nærmere en statue ved siden av Bill Shankly utenfor Anfield.
fredag 28. mars 2008
El Jefecito
Manchester United - Liverpool 3-0
Det er surt og det er ydmykende, i løpet av fire år har ingen Liverpool-spiller scoret mot Man Utd. Det verste med denne kampen var likevel at vi var sjanseløse og langt under par.
Midtforsvaret og Reina var ikke til å kjenne igjen. Reina sørget riktignok for at det ikke ble fem null med minst to klasse-redninger, men han var en bunt med nerver hele kampen. Hans normalt trygge framtoning som sweeper var borte, alle spark på ballen etter tilbakespill endte på tredje benkerad, og han bommet grovt i feltet på første og andre scoring. Målet til Nani er det bare å akseptere som fint.
Også var det Steve Bennett og Javier Mascherano.
Den lille sjefen har fått mye skryt i jobben han gjør som defensivt midtbaneanker, og hans kompromissløse spillestil. I kampen mot United ble det for mye for ham, han var rett og slett overtent. Han kjeftet på Bennett for absolutt alle avgjørelser, og vi kunne alle se at dette var nødt til å gå galt. Det er en grense for hva dommere kan finne seg i. Det som likevel plager alle, ikke bare med hjerte i Liverpool, men også med aversjon mot United, er at avgjørelsene hans favoriserte United. Han pratet til dem og viftet med fingeren der han delte ut gule kort til Liverpool-spillere. Er det noe som drar ned rullegardin for sunn fornuft for fotballspillere er det den type forskjellsbehandling. Forspillet til utvisningen av Mascherano er jo ganske sært: Torres blir sparket på leggen av fire United-spillere og får til slutt frispark. Torres klager til dommer over behandlingen han får. Bang, gult kort! Slikt vil ikke Herr Bennett finne seg i. Dette får den lille Argentineren til å bikke over, han løper tjue meter og spør Bennett, visstnok høflig, "Hva skjer?" Bennett har fått nok og viser ham ut. At Mascherano må dras av banen til slutt av sjefen selv, Benitez, var et sørgelig syn.
David Maddock i The Daily Mirror har en fin kommentar om saken. Han omtaler blant annet Bennett som den eneste dommeren i Premier League det ikke går an å prate med. Stakkars, ynkelige Bennett velger å skjerpe inn reglene etter at Ashley Cole tidligere i uka har vist en total mangel for respekt for dommere. Dette får altså Mascherano (og Torres) svi for.
Det er surt og det er ydmykende, i løpet av fire år har ingen Liverpool-spiller scoret mot Man Utd. Det verste med denne kampen var likevel at vi var sjanseløse og langt under par.
Midtforsvaret og Reina var ikke til å kjenne igjen. Reina sørget riktignok for at det ikke ble fem null med minst to klasse-redninger, men han var en bunt med nerver hele kampen. Hans normalt trygge framtoning som sweeper var borte, alle spark på ballen etter tilbakespill endte på tredje benkerad, og han bommet grovt i feltet på første og andre scoring. Målet til Nani er det bare å akseptere som fint.
Også var det Steve Bennett og Javier Mascherano.
Den lille sjefen har fått mye skryt i jobben han gjør som defensivt midtbaneanker, og hans kompromissløse spillestil. I kampen mot United ble det for mye for ham, han var rett og slett overtent. Han kjeftet på Bennett for absolutt alle avgjørelser, og vi kunne alle se at dette var nødt til å gå galt. Det er en grense for hva dommere kan finne seg i. Det som likevel plager alle, ikke bare med hjerte i Liverpool, men også med aversjon mot United, er at avgjørelsene hans favoriserte United. Han pratet til dem og viftet med fingeren der han delte ut gule kort til Liverpool-spillere. Er det noe som drar ned rullegardin for sunn fornuft for fotballspillere er det den type forskjellsbehandling. Forspillet til utvisningen av Mascherano er jo ganske sært: Torres blir sparket på leggen av fire United-spillere og får til slutt frispark. Torres klager til dommer over behandlingen han får. Bang, gult kort! Slikt vil ikke Herr Bennett finne seg i. Dette får den lille Argentineren til å bikke over, han løper tjue meter og spør Bennett, visstnok høflig, "Hva skjer?" Bennett har fått nok og viser ham ut. At Mascherano må dras av banen til slutt av sjefen selv, Benitez, var et sørgelig syn.
David Maddock i The Daily Mirror har en fin kommentar om saken. Han omtaler blant annet Bennett som den eneste dommeren i Premier League det ikke går an å prate med. Stakkars, ynkelige Bennett velger å skjerpe inn reglene etter at Ashley Cole tidligere i uka har vist en total mangel for respekt for dommere. Dette får altså Mascherano (og Torres) svi for.
mandag 17. mars 2008
Momentum
Liverpool - Newcastle 3-0
Inter Milan - Liverpool 0-1
Liverpool - Reading 2-1
I engelsk sportspresse skrives det om "momentum", det er noe Liverpool har om dagen. Sig, flyt eller medgang er oversettelser som dekker omtrent betydningen. Newcastle hadde aldri noen sjans, og det var en kamp som minnet litt om West Ham-oppgjøret, der det aldri var riktig spennende. Den store testen denne perioden var definitivt oppgjøret på San Siro mot Inter. Et godt utgangspunkt med to mål hjemmfra, ble godt tatt vare på. Inter var farlige ved et par anledninger; hadde Cruz løpt rundt i Torres sine sko, og hadde ikke Zlatan vært et sutrehue kunne fort Inter utlignet ved pause. Men Reina og den stort sett trygge bakre firer holdt stand. Tålmodige og med blikk for kontringer kom til slutt avgjørelsen. Aurelio fant Torres på sekstenmeteren, hvor Torres vender på en femøring og skyter i samme bevegelse. Done!
Honnør til Inters supportere for humor og god folkeskikk. Før kampen holdt de opp et banner hvor det sto: Whatever happens, Thank you for Istanbul 2005. Da kampen var i ferd med å dø ut, og alle hadde insett at Inter aldri kom til å score fire mål applauderte hjemmepublikummet bortelaget og de tilreisende supporterne.
Satt og så en interessant diskusjon på LFC TV. Fire lokale sportsjournalister satt og diskuterte dekningen av Liverpool i mediene. Utgangspunktet var behandlingen Benitez fikk på pressekonferansen etter Inter-kampen. Der lød første spørsmål noe sånt som: Hvorfor har du ikke brukt Torres mer i serien, og hvor høyt oppe kunne dere vært hvis han hadde spilt hver kamp? Her har mannen utmanøvrert Inter 3-0 over to kamper, og blir mått med kritiske spørsmål. For ordens skyld, det er snakk om to kamper i årets sesong hvor Torres ikke har startet når han har vært klar. Siden i fjor høst har han vært bankers i enhver startoppstilling i serien. Liverpool-journalistene var opprørt over "The national press", og sa blant annet at problemet er at Rafa er en dannet mann, han svarer høflig på spørsmålene. Prøv å gjør noe sånt med Ferguson, og han grynter og snur seg og går.
Reading kampen var også bra. Viktig å kunne vinne slike kamper som kommer etter store opppgjør i Europa. Mascherano scoret sitt første mål for Liverpool, og i følge Benitez kommer det flere. De har nemlig drevet med skuddtrening - bra gutter!
Nå står tre tette og avgjørende uker foran oss.
Inter Milan - Liverpool 0-1
Liverpool - Reading 2-1
I engelsk sportspresse skrives det om "momentum", det er noe Liverpool har om dagen. Sig, flyt eller medgang er oversettelser som dekker omtrent betydningen. Newcastle hadde aldri noen sjans, og det var en kamp som minnet litt om West Ham-oppgjøret, der det aldri var riktig spennende. Den store testen denne perioden var definitivt oppgjøret på San Siro mot Inter. Et godt utgangspunkt med to mål hjemmfra, ble godt tatt vare på. Inter var farlige ved et par anledninger; hadde Cruz løpt rundt i Torres sine sko, og hadde ikke Zlatan vært et sutrehue kunne fort Inter utlignet ved pause. Men Reina og den stort sett trygge bakre firer holdt stand. Tålmodige og med blikk for kontringer kom til slutt avgjørelsen. Aurelio fant Torres på sekstenmeteren, hvor Torres vender på en femøring og skyter i samme bevegelse. Done!
Honnør til Inters supportere for humor og god folkeskikk. Før kampen holdt de opp et banner hvor det sto: Whatever happens, Thank you for Istanbul 2005. Da kampen var i ferd med å dø ut, og alle hadde insett at Inter aldri kom til å score fire mål applauderte hjemmepublikummet bortelaget og de tilreisende supporterne.
Satt og så en interessant diskusjon på LFC TV. Fire lokale sportsjournalister satt og diskuterte dekningen av Liverpool i mediene. Utgangspunktet var behandlingen Benitez fikk på pressekonferansen etter Inter-kampen. Der lød første spørsmål noe sånt som: Hvorfor har du ikke brukt Torres mer i serien, og hvor høyt oppe kunne dere vært hvis han hadde spilt hver kamp? Her har mannen utmanøvrert Inter 3-0 over to kamper, og blir mått med kritiske spørsmål. For ordens skyld, det er snakk om to kamper i årets sesong hvor Torres ikke har startet når han har vært klar. Siden i fjor høst har han vært bankers i enhver startoppstilling i serien. Liverpool-journalistene var opprørt over "The national press", og sa blant annet at problemet er at Rafa er en dannet mann, han svarer høflig på spørsmålene. Prøv å gjør noe sånt med Ferguson, og han grynter og snur seg og går.
Reading kampen var også bra. Viktig å kunne vinne slike kamper som kommer etter store opppgjør i Europa. Mascherano scoret sitt første mål for Liverpool, og i følge Benitez kommer det flere. De har nemlig drevet med skuddtrening - bra gutter!
Nå står tre tette og avgjørende uker foran oss.
fredag 7. mars 2008
3x Torres #2
Bolton - Liverpool 1-3
Liverpool - West Ham 4-0
Bolton-kampen forløp helt uten min innflytelse. Det var veldig utilfredstillende. Men en bra seier var det, kampen vil kanskje huskes best for Jeskelainenes selvmål som kommer til å bli en klassiker på høyde med Bjarte Flem.
West Ham-kampen så jeg på en trivelig plass i Trondheim kalt Three Lions. Der var det høy rød-trøye faktor og god stemning. Vi hoppet og jublet over gullgutten vår, Torres, som igjen presterte å score hat-trick. For en mann!
Det er ikke så mye å si om kampen, det tok vel ca sju minutt før det første målet kom. West Ham var farlig framme en eller to ganger etter det, men resten av kampen var aldri direkte spennende. Det kan vi leve godt med.
Steven Gerrard ville også være med, og satte punktum med en fantastisk scoring på tampen. Målet minnet litt om Owen vs Argentina i VM 98 (søk det opp på Youtube), han kommer i stor fart og skrår ut til høyre foran forsvarerne og klinker ballen i krysset. (Owen scoret nok i motsatt kryss når jeg tenker meg om.)
Liverpool - West Ham 4-0
Bolton-kampen forløp helt uten min innflytelse. Det var veldig utilfredstillende. Men en bra seier var det, kampen vil kanskje huskes best for Jeskelainenes selvmål som kommer til å bli en klassiker på høyde med Bjarte Flem.
West Ham-kampen så jeg på en trivelig plass i Trondheim kalt Three Lions. Der var det høy rød-trøye faktor og god stemning. Vi hoppet og jublet over gullgutten vår, Torres, som igjen presterte å score hat-trick. For en mann!
Det er ikke så mye å si om kampen, det tok vel ca sju minutt før det første målet kom. West Ham var farlig framme en eller to ganger etter det, men resten av kampen var aldri direkte spennende. Det kan vi leve godt med.
Steven Gerrard ville også være med, og satte punktum med en fantastisk scoring på tampen. Målet minnet litt om Owen vs Argentina i VM 98 (søk det opp på Youtube), han kommer i stor fart og skrår ut til høyre foran forsvarerne og klinker ballen i krysset. (Owen scoret nok i motsatt kryss når jeg tenker meg om.)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
