Et steg tilbake

Reading - Liverpool 3-1

Det er en kjent gammel følelse dette: at lukten av tabelltopp og gode dager setter inn, så blir det helg, og vi lander solid på ræva med å tape mot noe så banalt som, nettopp Reading.

Jeg satt med en uvisshet før kampen. Som jeg skrev, hadde det ikke vært for Torres i september hadde vi sannsynligvis vært ute av Liga-cupen.
Jeg så ikke selv kampen, men det er stor enighet om at Readings straffe, (som gav 1-0) var frispark utenfor 16-meteren. Crouch og Gerrard hadde klokkerene treff i stengene, og Liverpool ble snytt for to straffer. Stang ut, that's life. Det er lov å syte litt.

Marseilles på tirsdag. Jeg tror laget hever seg. De er farlige når de står på kanten av stupet og må sloss for å holde seg oppreist. De hater å tape, og de hater å skuffe fansen på den måten. Avansement i Europa er viktig, og det er viktig i forhold til amerikanerene, at de holdes fornøyde.
Når det er sagt har jeg også en følelse av urettferdig dømming og brente sjanser foran denne kampen. Feilaktig dømte straffer kommer sjelden alene.